En varmepumpe er i seg selv ingen energikilde, men en teknologi som utnytter varmepotensialet i luft, jord, fjell og vann (sjø, ferskvann, grunnvann.) Også spillvarme fra kloakk, industrielle prosesser og avtrekksluft kan utnyttes. Elektrisk kraft brukes kun til å drive vifter og kompressorer i varmepumpen. For at et varmepumpeanlegg skal bli vellykket, kreves høy teknisk kompetanse både ved prosjektering og drift.

For mindre anlegg i bolighus dimensjoneres varmepumpen for ca. 60% av husets maksimale varmebehov. I tillegg er det nyttig med en akkumulatortank som kan være en innebygd varmtvannsbereder. Dette for å sikre stabil drift av anlegget. For å sikre tilfredsstillende romtemperatur ved lave utetemperaturer, er det nødvendig med en tilleggsvarmekilde (spisslast) som også kan tjene som reserve ved havari og service på anlegget. (f.eks. bio, gass eller olje).  Som oftest benyttes strøm som eneste tilleggsvarmekilde. Da har du imidlertid ingen energifleksibilitet og er låst til strøm.

Varmepumper for bruk i vannbårne anlegg

Her kan du lese om kilder til varmepumper som skal benyttes i forbindelse med et vannbårent anlegg. Vær oppmerksom på at varmepumper basert på væske/vann gjør at det må graves. Hvorvidt dette er en mulig løsning er avhengig av grunnforholdende der du bor. Dette må sjekkes med kommunen din.

	Bergvarme Bergvarme utnytter varmen lagret i fjellet, og er den aller vanligste formen for grunnvarme. Dypere enn 10 meter ned i fjellgrunnen er temperaturen jevn nesten hele året. Sol- og geoenergi lagret i fjell hentes opp fra 150-300 meter dype energibrønner. Med varmepumpe ”løftes” energien til ønsket temperaturnivå. Mengden av grunnvann i berggrunnen, avgjør hvor mye varmemengde bergvarmepumpen kan hente ut. Hvor mange hulll som må bores, og hvor dypt man må gå, avhenger av oppvarmingsbehovet og grunnvansstanden der huset står.
	Sjøen som varmekilde På et visst dyp holder vann en stabil temperatur på ca 4°C gjennom hele året. Når forholdene ligger til rette for det, kan dette være en rimeligere løsning enn både jord- og bergvarmepumpe. Dette forutsetter imidlertid at avstanden fra boligen til sjøen ikke er mer enn 100 meter. Ved større avstand vil både kostnadene og varmetapet øke.    Ferskvann og elvevann som varmekilde På samme måte som sjøvann kan også ferskvann fint brukes som varmekilde. Elvevann er mer problematisk ettersom slangene utsettes for nedising og sterke krefter i forbindelse med flom. Grunnvann som varmekilde I et varmepumpesystem med grunnvann pumper man grunnvann opp til en varmeveksler hvor man henter ut varmen. En grunnsvannsvarmepumpe forutsetter at det er tilstrekkelige mengder grunnvann tilgjengelig. Man må kontakte kommunen for å kunne bruke grunnvann til slike formål.
	Jordvarme Et stykke ned i jorda er temperaturen stabil på ca 4°C.  Ved å grave ned slynger av rør over et større område, hentes varmen opp. I tilfeller hvor en tomt likevel skal fylles opp, kan dette kombineres med å legge ut rørslyngen uten ekstra kostnader. Jordvarmepumper egner seg godt for gårdsbruk som ofte har store tilgjengelige arealer å legge rørslynger i. Området for nedgraving må være relativt stort, og rørene graves ned i 0,6 til 1,5 meters dybde.  For å dekke energibehovet for en normal enebolig kreves 200 til 400 meter slange og 200-600 m2 areal.

Sjekkliste før du investerer i varmepumpe: 

Hva lønner seg?