I Norge har vi hatt rikelig tilgang på vannkraft, og helt frem til 90-tallet bygde vi ut ny vannkraftproduksjon for å møte det stadig økende forbruket.
 
Fra tidlig på 1990-tallet ble kraftmarkedet liberalisert, og vi har nå et felles europeisk kraftmarked. Det vil si at elektrisitet overføres mellom de europeiske land i takt med tilgang og etterspørsel. Den sterke økningen i forbruket av energi, og spesielt elektrisitet, har ført til at vi i perioder også må importere kraft til Norge.
Ensidig bruk av strøm vil imidlertid medføre vesentlig større globale klimagassutstipp. Grunnen er at vi har et felles Nord-europeisk kraftmarked. Når forbruket av strøm øker, vil deler av denne kraften kunne komme fra vann eller vind, men det forutsetter at det bygges flere vindkraftverk eller at prognosen om betydelig mer nedbør i Norge slår til. Det er imidlertid sannsynlig at den vesentlige delen av kraften vil komme fra kullkraftverk på kontinentet. Kullkraft har mer enn tre ganger så store klimagassutstipp som direkte bruk av olje. Sett i forhold til bruk av gass er også utslipp fra kullkraft høyere. Den største forskjellen finner man imidlertid når det gjelder bruk av bioenergi, som er klimanøytralt.
 
Internasjonaliseringen av kraftmarkedet innebærer også at vi vil få kontinental pris på strøm. Dette vil gjøre at prisene på elektrisk kraft vil bli høyere enn det vi er vant til i Norge. 

  

Hvorfor kan vi ikke bare produsere så mye strøm vi trenger?

I Norge har vi en spesiell situasjon fordi vi i stor grad har benyttet elektrisitet direkte til oppvarming, i motsetning til våre naboland som bruker en rekke andre energikilder til oppvarming. I en situasjon hvor det er knapphet på elektrisitet, er det på tide å tenke nytt. Også i Norge har vi store muligheter til varmeproduksjon fra andre energikilder.

 

Her finner du priskalkulatoren hvor du kan sammenligne prisen på strøm med andre energikilder.