Ved til oppvarming 

I det følgende finner du mye nyttig informasjon om ved som energikilde.  
iStock_000006756614Small
Vedfyring er meget utbredt i Norge - ikke så rart med den store tilgangen til ved som vi har i landet vårt. Problemet har vært høye utslipp av partikler fra vedfyring, spesielt i byer og tettbygde strøk. Undersøkelser viser at vedfyring står for hele 50% av partikkelutslipp i de større byene om vinteren. Det skyldes ikke bare veden, men også måten vi fyrer på: Rundfyring med mye ved og stengt trekk. Det er mulig å unngå dette med såkalte rentbrennende vedovner. De nye ildstedene har høyere virkningsgrad og lavere utslipp enn tradisjonelle vedovner.

Kan man få ren luft med ved?
Det er faktisk mulig å redusere mengden svevestøv i Norge fra 42.000 tonn til ca 7.000 tonn hvis alle bytter ut sin gamle peis eller ovn. Reduseres svevestøvet hjelper det også alle med astma og allergiplager. Mellom 10 - 12 % av alle barn og unge lider av astma. Visste du at vii bruker 12-15 kilo luft pr døgn. At luften er frisk er selvsagt avgjørende for at vi også skal holde oss friske.

Hva menes med rentbrennende?

Ren forbrenning betyr at ildstedet har et dobbelt forbrenningssystem som omdanner opptil 90% av gassene og partiklene i røyken til varme. Dette gir helt minimale røykutslipp, fordi ildstedet utnytter energien til å gi varme - i stedet for røyk.

iStock_000006485044SmallBedre fyring
Riktig vedfyring får du ved å bruke tørr ved, og sørge for rikelig tilførsel av luft. Det er bedre å legge mindre ved i ovnen ofte, enn å stappe ovnen full en gang i blant. Fyres det for kraftig, kan varmepåkjenningen i pipa blir unødig stor. Skifter du ut din gamle peis eller ovn med en ny rentbrennende, kan du være med på å redusere svevestøvet .
Dette kan hjelpe: 
- Sørg alltid for å ha god trekk. Reguler varmen ved mengden ved du legger i ovnen - ikke med trekken. Steng igjen både bakre og fremre spjeld når du ikke fyrer. Bor du i blokk, blir det dårligere trekk hos naboen over dersom du har spjeldet åpent.

- Sørg for god trekk i pipa. Pass på at ovnen er tett og at det ikke er lekkasjer ved inngangen til pipa. Be feieren sjekke dette.

- Bruk alltid tørr ved. Helst skal veden ha tørket ett år, i det minste over sommeren. Brenn ikke trykkimpregnert treverk og plankebiter med gamle malingrester. Unngå å brenne søppel som plast, melkekartonger, store mengder papir eller annet husholdningsavfall.
- Bruk småved som opptenning i stedet for mengder med avispapir.
Tenn opp med lite ved og legg på mer når du har fått god fyr. Unngå sprengfyring. I tradisjonelle ildsteder får du best nytte av veden når du fyrer med middels belastning.

De nye ovnene
Bruk gjerne andre varmekilder om natten eller når du er borte om dagen. Da blir boligen lettere å varme opp igjen, dersom du da ikke har en kakkelovn eller peispipe med solid varmelagring som kan fyres opp en til to ganger i døgnet. Er du i tvil om du fyrer riktig, kan du gå ut og se på røyken fra pipa. Grå eller svart røyk tyder på at forbrenningen ikke er fullstendig. Er røyken lys eller nærmest usynlig, tyder dette på at ildstedet brenner riktig.

Det finnes i dag et bredt spekter av moderne vedkjeler for bruk i vannbårne anlegg. Med røykgassvifte og to-trinns forgassingsforbrenning blir kjelene miljøvennlige og gir høy virkningsgrad. Røykgassviften hindrer røyk i å sive ut i fyrrommet fra kjelen.
Når man skal dimensjonere et vedfyrt anlegg med vedkjele er det flere faktorer som er viktig. Anlegget bør ha en kjele som er enkel å betjene, driftssikker og med riktig kapasitet i forhold til antall kvadratmeter som skal varmes opp, valgt akkumulatortank og ønsket fyringsintervall. Utgangspunktet for valg av løsning er hvor mange kvadratmeter som skal varmes opp, hvilken isolasjonsgrad bygningen har, type varmedistribusjon, antall brukere, bygningens beliggenhet og ønsket fyringskomfort. Vedkjeler fyres alltid mot akkumulatortank.
Fy-listen
Trykkimpregnert trevirke og malingrester gir fra seg svært giftige gasser når det blir brent og etterlater seg tungmetaller i asken. Det er ikke bare svært forurensende, men vil også kunne skade både ildstedet og pipa.
Lav lufttilførsel gir ufullstendig forbrenning, sterk luftforurensing, dårlig utnytting av energien i veden, nedsoting av pipa og fare for pipebrann. Vær nøye med hva du legger i ovnen. Ikke bruk vrakved fra sjøen som brensel. Den inneholder salt som blir til klor ved forbrenning. Vrakveden vaskes ut ved å la veden ligge ute i vær og vind i minst et par år.

tre Hvor miljøvennlig kan det bli?
Riktignok avgir vedfyring CO2, men trær puster inn CO2 og avgir oksygen under fotosyntesen, og slik vil CO2 som frigjøres under vedforbrenning inngå i naturens egen syklus. Med andre ord: Vedfyring frigir samme mengde CO2 som treet har tatt opp fra luften i vekstperioden, og som også vil avgis under forråtnelse. Av denne grunn regnes varme fra ved og pellets som CO2 nøytralt.
Problemet med ved er imidlertid høye utslipp av partikler, spesielt i byer og tettbygde strøk.
kakelugn_martin
Kakkelovnen
Kakkelovn gir så mange fornemme assosiasjoner at det er nesten rart den er økonomisk i bruk. Men den er dy i innkjøp og tyngden gjør at ikke alle kan ha kakkelovn hjemme - gulvet må sjekkes og godkjennes før installering. Varmekilden kan holde temperaturen i en bolig i opptil ett døgn etter å ha blitt fyrt opp èn gang med ved – takket være måten ovnen er bygget på.


Kakkelovnens historie strekker seg mer enn 700 år tilbake, men det var på midten av 1700-tallet at den typen vi kjenner i dag ble utviklet. Det var vedkrisen som rådde i Sverige på den tiden som var bakgrunnen for at kakkelovnene, eller svenskeovnene som de også kalles, kom til heder og verdighet igjen.
Kakkelovnen er både et møbel og en god varmekilde. Evnen til å magasinere varme er unik, og den utnytter veden optimalt.  Flere produsenter også startet opp nyproduksjon av kakkelovner – både kopier av gamle modeller og nye utgaver tilpasset moderne boliger.

Holder på varmen
Det er kakkelovnens evne til å magasinere varme som er den store fordelen. I stedet for at varmen går direkte ut i pipa, føres røyken i en kakkelovn gjennom et sinnrikt system av meterlange røykganger. Disse går gjennom varmeabsorberende stein og leire, som holder på varmen over lang tid. Etter en forholdsvis kort fyringsperiode holder kakkelovnen seg varm i omkring 10–12 timer, faktisk opptil et helt døgn, før den må fyres opp igjen.
Du kan legge i en runde med ved om morgenen, dette brenner opp på cirka halvannen time, og holder til å varme opp huset til utpå kvelden. Da kan men fyre opp igjen, og varmen holder seg til neste morgen.
Du får tak i helt nye kakkelovner i både gammel og ny stil som monteres direkte hjemme hos deg, eller du kan kjøpe brukte ovner – noe som selvsagt krever litt mer av deg. 
Varmepipa 
Varmepipa er en ny, miljøvennlig pipe som fungerer både som peis, pipe og ovn. Feieluka er erstattet av en stor peisinnsats med glassdør. Den varme røyken ledes i steinkanaler før den slipper ut. Dermed tar en vare på all varmen som vanligvis slipper ut i en elementpipe. Hele
steinmagasinet eller pipa varmes opp med fyring i ca 3 timer. Deretter avgir Varmepipa varme i 15 timer.
Høy virkegrad og lite vedforbruk gjør at du fyrer miljøvennlig for under halvparten av strømprisen selv om du kjøper veden til vanlig favnpris.
I Norge bruker vi store mengder strøm til oppvarming av husene våre. Å bytte panelovner med en kilde basert på bioenergi kan redusere strømforbruket betydelig.

Priser på utstyr

Pris på vedovn opp til kakkelovn varierer veldig og prisnivået ligger fra kr 5.000,- til kr 100.000,- inkl mva.Enkelte typer er til og med dyrere.

Dersom du ønsker å sammenligne disse prisene med andre varmeløsninger, finner du priser også under omtalen av andre energibærere i menyen til venstre. Prisene er inkl mva.

 

Ønsker du mer informasjon i forbindelse med at du skal bygge nytt, rehabilitere eller om punktvarmeløsninger, kan du klikke her:

Bygge nytt

Rehabilitering

Kamin/peis