Praktisk informasjon for deg som vil vite mer om varmepumper

I det følgende finner du mye nyttig informasjon om varmepumper. Når du har lest igjennom dette, finner du ytterligere informasjon her på boligvarme-sidene om hvordan du skal gå frem - enten du skal bygge nytt eller rehabilitere et eksisterende anlegg. Klikke på "Bygge nytt" eller "Rehabiliterring" i hovedmenyen over. Der finner du også mye annen nyttig informasjon på nettsidene som f.eks om service og vedlikehold.
Ønsker du å vite mer om varmepumper, kontakt Norsk Varmepumpeforening - www.varmepumpeinfo.no.
 

En varmepumpe henter ut energien fra omgivelsene, og fører den inn i huset i form av varme. De vanligste er luft/luft, luft/vann og væske/vann varmepumper.

Valg av varmekilde for varmepumpen er helt avgjørende for utforming og driftsresultat av varmepumpesystemet. Det er til dels stor forskjell i ”kvaliteten” på de ulike varmekildene. Det er mange ulike varmekilder som kan benyttes. Det er en fordel hvis varmekilden holder en jevn temperatur gjennom året og at den har en så høy temperatur som mulig. Tilgjengelighet og pris er også viktige kriterier ved valg av varmekilde. 

Oppfunnet for lenge siden

En varmepumpe er i seg selv en teknisk oppfinnelse gjort for mer enn 150 år siden. Den baserer seg på sammenhengen mellom temperatur og trykk i gassen/væsken som sirkulerer internt i pumpen. Økes trykket, øker også temperaturen for kokepunktet på væsken. Ved å tilføre elektrisitet, lages et kunstig trykk i sirkelløpet, og temperaturen heves slik at den kan benyttes til oppvarming. For å drive pumpen brukes noe elektrisitet, men varmepumpen produserer mer energi enn den bruker. Den mengden energien man får ut vil variere avhengig av hvilken varmepumpe det er snakk om i tillegg til temperaturforhold. 

Hvor skal vi hente varmen fra?

Valg av varmekilde for varmepumpen er avhengig av om du skal knytte den til et vannbårent anlegg eller om det er en punktvarmeløsning du planlegger.

- I et vannbårent anlegg er det væske/vann eller luft/vann som er de mest aktuelle.

- I en punktvarmeløsning er det kun luft/luft som er aktuelt.

Varmepumper for bruk i vannbårne anlegg

Her kan du lese om kilder til varmepumper som skal benyttes i forbindelse med et vannbårent anlegg. Vær oppmerksom på at varmepumper basert på væske/vann gjør at det må graves. Hvorvidt dette er en mulig løsning er avhengig av grunnforholdende der du bor. Dette må sjekkes med kommunen din.

 

sjoNår sjøen varmer opp huset

På et visst dyp holder vann en stabil temperatur på ca 4°C gjennom hele året. Når forholdene ligger til rette for det, kan dette være en rimeligere løsning enn både jord- og bergvarmepumpe. Dette forutsetter imidlertid at avstanden fra boligen til sjøen ikke er mer enn 100 meter. Ved større avstand vil både kostnadene og varmetapet øke. 

 

Ferskvann og elvevann som varmekilde

På samme måte som sjøvann kan også ferskvann fint brukes som varmekilde. Elvevann er mer problematisk ettersom slangene utsettes for nedising og sterke krefter i forbindelse med flom.

Grunnvann som varmekilde

I et varmepumpesystem med grunnvann pumper man grunnvann opp til en varmeveksler hvor man henter ut varmen. En grunnsvannsvarmepumpe forutsetter at det er tilstrekkelige mengder grunnvann tilgjengelig. Man må kontakte kommunen for å kunne bruke grunnvann til slike formål.

jordJordvarme

Et stykke ned i jorda er temperaturen stabil på ca 4°C.  Ved å grave ned slynger av rør over et større område, hentes varmen opp. I tilfeller hvor en tomt likevel skal fylles opp, kan dette kombineres med å legge ut rørslyngen uten ekstra kostnader. Jordvarmepumper egner seg godt for gårdsbruk som ofte har store tilgjengelige arealer å legge rørslynger i. Området for nedgraving må være relativt stort, og rørene graves ned i 0,6 til 1,5 meters dybde.  For å dekke energibehovet for en normal enebolig kreves 200 til 400 meter slange og 200-600 m2 areal. 

bergBergvarme

Bergvarme utnytter varmen lagret i fjellet, og er den aller vanligste formen for grunnvarme.
Dypere enn 10 meter ned i fjellgrunnen er temperaturen jevn nesten hele året. Sol- og geoenergi lagret i fjell hentes opp fra 150-300 meter dype energibrønner. Med varmepumpe ”løftes” energien til ønsket temperaturnivå.

Mengden av grunnvann i berggrunnen, avgjør hvor mye varmemengde bergvarmepumpen kan hente ut. Hvor mange hulll som må bores, og hvor dypt man må gå, avhenger av oppvarmingsbehovet og grunnvansstanden der huset står.

Varmepumpe som punktvarme

Dette er løsningen for deg som eventuelt tenker å installere varmepumpe som en punktvarmeløsning. Luft/luft varmepumper kan altså ikke knyttes til vannbårne anlegg.

 

Luft/luft

Den enkleste form for varmepumpe er de såkalte luft/luft varmepumpene. Disse er basert på oppvarming fra uteluft. Jo kaldere uteluften er, jo mindre energi inneholder den. Alle luft/luft varmepumper fungerer derfor dårlig ved lave utetemperaturer. De nyeste konstruksjonene baserer seg på kapasitetsregulering ved varierende turtall på kompressoren slik at effekten tilpasses behovet. Dette har gitt noe kapasitetsgevinster ved lave utetemperaturer, dog er forbedringene marginale.

 

Årlig besparelse ved bruk av luft/luft varmepumpe ii en vanlig enebolig er mellom 20-50 prosent av elektrisiteten som brukes til oppvarming av boligen. For en vanlig bolig vil dette si mellom 4.000 og 6.000 kWh pr år. Dette avhenger av klimatiske forhold og boligens utforming. Effekten av en luft/luft varmepumpe synker når det er kaldt ute, men kan fungere ned mot 10-15 grader C. Dette gjør imidlertid at du ikke kan basere hele oppvarmingsbehovet på en luft/luft varmepumpe, men sørge for også ha en annen oppvarmingskilde.

 

Det har i den senere tid også kommet frem at enkelte plages etter installasjon av luft/luft varmepumper. Dersom varmepumpen brukes til å varme opp hele huset, må all luft i hele bygningen settes i sirkulasjon. All forurensning alle steder blir dermed virvlet opp. Det er ikke påvist direkte sykdom forbundet med varmepumper, men noen av de som har astma og allergi kan reagere sterkere.

Priser på utstyr

Prisene er basert på overslag og vil variere en del rundt i landet. De er også være avhengig av de stedlige forhold. Prisene er estimerte kostnadsoverlsag og viser i hvilket område investeringsbehovet ligger i. Prisene gjelder privatboliger med et normalt energi- og effektbehov - med andre ord utstyr ment for villamarkedet. Når det gjelder priser på utstyr til vannbårne anlegg er det forutsatt at varmedistribusjonssystemet brukes slik det er.

Dersom du ønsker å sammenligne disse prisene med andre varmeløsninger, finner du priser også under omtalen av andre energibærere i menyen til venstre. Prisene er inkl mva.

 

Priser:

Luft/luft varmepumpe: kr 20.000,- - kr 25.000,-

Luft/vann varmepumpe: kr 50.000,- til kr 80.000,-

Væske/vann varmepumpe: kr 120.000,- til kr 160.000,- (inklusive boring) 

 

Her kan du lese mer om varmepumper 

Og ønsker du mer informasjon om varmeløsninger enten du skal bygge nytt, rehabilitere eller vurderer andre punktvarmeløsninger, kan du klikke her.

Bygge nytt

Rehabilitere

Kamin/peis