Praktisk informasjon for deg som har elektrisk oppvarming 

I det følgende finner du mye nyttig informasjon om strøm som varmekilde.  Først kan du lese om vannkraft, og deretter om strøm produsert av vind.
 
Norges geografiske lokalisering gir oss rikelig med nedbør. Helt fra 1890-årene har vi laget strøm ved hjelp av vann. Våre forfedre hadde da allerede lenge benyttet seg av vannets energi til å drive vannhjul, møller, sager og tresliperier. På grunn av sesongvariasjonene må vi samle vann i magasiner for på den måten å ha nok vann til strømproduksjon om vinteren når elvene fører lite vann.
Du kan benytte hvilken som helst leverandør av strøm. Ønsker du å sammenligne priser på strøm, finner du en praktisk strømkalkulator på www.konkurransetilsynet.no.

Vannkraft
Solen gjør at vann fordamper fra jordoverflaten og faller etterhvert ned som regn. Relativt mye regn og bratte fjell gir oss muligheten til å hente energi ut fra vannmassene. Vann i bevegelse kan frigjøre energi ved å drive turbiner i kraftstasjonene og produsere strøm.
 
Vannmagasinene
Strøm kan ikke lagres. Strømmen må brukes i samme øyeblikk som den produseres. Vi kan si at strømmen er en ekstrem ferskvare. Fordi forbruket av strøm er størst om vinteren når det er kaldt, må vi lagre vannet i reservoarer og bruke det når etterspørselen er der. Vi samler opp vannet om i regntunge perioder, og porsjonerer det ut etter behov. 
 
iStock_000005680392SmallVannkraft over landegrensene
I Norge har vi hatt rikelig tilgang på vannkraft, og helt frem til 90-tallet bygde vi ut ny vannkraftproduksjon for å møte det stadig økende forbruket.
 
Fra tidlig på 1990-tallet ble kraftmarkedet liberalisert, og vi har nå et felles europeisk kraftmarked. Det vil si at elektrisitet overføres mellom de europeiske land i takt med tilgang og etterspørsel. Den sterke økningen i forbruket av energi, og spesielt elektrisitet, har ført til at vi i perioder også må importere kraft til Norge. I perioder da behovet for elektrisitet innenlands er større enn vi dekker opp med norsk vannkraft, importerer vi kraft fra de andre europeiske landene. Denne strømmen kan da komme fra forurensende kullkraftverk i utlandet. Derfor er vårt økte strømforbruk ikke lenger uproblematisk sett i et miljøperspektiv. Vårt økte forbruk dekkes ikke lenger med ren kraft.
 
Internasjonaliseringen av kraftmarkedet innebærer også at vi vil få kontinental pris på strøm. Dette vil gjøre at prisene på elektrisk kraft vil bli høyere enn det vi er vant til i Norge. 
  
Kullkraft - meget forurensende 
Kullkraft framstilles ved at kull brennes. Kullkraft står for 40% av verdens elektrisitetsproduksjon. Kull er det mest karbonintensive av de fossile energibærerne. Kullkraft medfører derfor høyere utslipp av CO2 (950g/kWh) enn oljekraft (890g/kWh) og gasskraft (600g/kWh). Derfor vil oppvarming med andre energikilder innebære betydelig mindre klimagassutslipp enn ensidig elektrisk oppvarming som bl.a må baseres på betydelig bruk av kullkraft.

Priser på utstyr

Prisen er basert på overslag og vil variere en del rundt i landet. Den er også være avhengig av de stedlige forhold. Prisen er et estimerte kostnadsoverlsag og viser i hvilket område investeringsbehovet ligger i. Prisen gjelder privatboliger med et normalt energi- og effektbehov - med andre ord utstyr ment for villamarkedet. Når det gjelder priser på utstyr til vannbårne anlegg er det forutsatt at varmedistribusjonssystemet brukes slik det er.

Dersom du ønsker å sammenligne prisen med andre varmeløsninger, finner du priser også under omtalen av andre energibærere i menyen til venstre. Prisene er inkl mva.

 

Priser:

Dobbelmantlet bereder - 12 kW kolbe: kr 40.000,- til kr 50.000,- 

 

Vindenergi

Vind er en av våre eldste enegiformer. Historisk har nordmenn utnyttet vindressurser til blant annet automatisering i jordbruket, pumping av vann på seilskuter og etter hvert til strømforsyning i områder uten nett-tilknytning.

 
All kraftproduksjon, også den som er basert på fornybare energikilder, har negative miljøkonsekvenser. Det samme gjelder for vindkraft. Kollisjonsfaren for fugl og konsekvensen for reindrift er to områder som er mye diskutert.  Anleggene kan også endre estetikken i landskapet, og dermed gi reduserte naturopplevelser.  

iStock_000005442941SmallHvordan virker det
I et vindkraftverk omdannes bevegelsesenergien i vinden til elektrisk energi. Et vindkraftverk består av en eller flere vindturbiner med tilhørende interne elektriske anlegg. I tilfeller der vindkraftverket består av flere turbiner, kalles det gjerne en vindpark.
En vindturbin består av tårn, blader og maskinhus med generator, transformator og kontrollsystem. Vindenergi overføres via drivaksel til generator inne i maskinhuset. Generatoren omdanner bevegelsesenergien til elektrisk energi, som overføres videre i kabler. Vindkraftverk må tilkobles eksisterende ledningsnett.

Nettilknyttet vindkraftverk: 
Et nettilknyttet anlegg tilkobles E-verkets nett, og leverer all strømmen det produserer inn på det offentlige strømnettet.  Privat forbruk til boliger trekkes ut fra nettet på vanlig måte.  Dersom en privatperson monterer et nettilknyttet vindkraftverk, kan vanligvis differansen mellom den produserte energimengden og den brukte energimengden avregnes mot E-verket.  Blir det overskudd får du tilbake penger fra E-verket, er det underskudd, må du betale underbalansen.
 
Et nytt vindkraftverk på ca 10 kW med mast på 18 meter vil koste ca kr 350 000 inkl mva ferdig montert. Under gunstige forhold kan en strømproduksjon på rundt 50 kWh/døgn (20 000 kWh/år) påregnes.  Levetid på et slikt anlegg vil normalt ligge rundt 25 år.  Dette bør muliggjøre en kWh pris i området  0,60 - 2  kr/kwh.  

Frittstående vindkraftverk
I Norge i dag er flere tusen frittstående vindkraftverk eller vindgeneratorer i drift.  Typisk bruksområde er til hytter, båter, radiolinkstasjoner og så videre,  men også noen anlegg til bolig, turisthytter og industri er i drift.  Et frittstående anlegg er avhengig av å lagre energien i en batteribank, og å ha en eller flere andre energikilder som kan dekke underskuddet i perioder med lite vind.
Vurderes et frittstående vindkraftverk til bolig formål, må vindkraftverket kombineres med en ASE enhet. En ASE-enhet består av batteri, regulator, dieselaggregat og annen elektronikk, for å sikre uavbrutt strømforsyning.  Et slikt system må tilpasses ut i fra de forholdene som gjelder på stedet.  Store investeringer gjør at man på beregne en kilowattimepris i området 2-10 kr/kWh.
 
Vindkraft
Vinden er en fornybar energikilde. Råstoffet - vinden - er "gratis" og gjennom vindmøller kan vi omforme energien i vinden til elektrisitet.
 
Vindkraft i Norge
I Norge har vi i dag 15 vindkraftverk, som til sammen produserer strøm til 50 000 husstander.
Nesten halvparten av denne produksjonen skjer i vindkraftverket på Smøla på Nord-Møre, som er et av de største landbaserte vindkraftverkene i Europa.  Vi har også store vindkraftverk i Finnmark, Nordland og Trøndelag. De minste anleggene er ofte eldre anlegg eller testanlegg.
Til sammenligning har Danmark 10 ganger så mye vindkraft som Norge, og Tyskland har 100 ganger så mye.

iStock_000004655350Small Utfordringer ved å ta vindressursen i bruk
Selv om ressursene er store, finnes det utfordringer på flere områder ved å ta ressursene i bruk. Vindkraften er en varierende energikilde og kan ikke reguleres slik som vannkraften. Når det ikke blåser, eller det blåser så mye at turbinen må kobles fra, produserer ikke vindturbinen energi. Derfor kan vindkraft bare dekke en viss del av kraftforsyningen.

Markedet tar av
Vindkraftindustrien har endret seg betydelig de siste årene. Utviklingen har gått mot stadig større turbiner og større vindparker. Utviklingen mot større vindturbiner vil sannsynligvis fortsette, og de aller største turbinene og vindparkene vil komme til havs.
Vindkraftindustrien er i stadig vekst. I dag gir vindkraft energi til mer enn 25 millioner husholdninger over hele verden. Den globale installerte kapasiteten økte med hele 25% fra 2005 til 2006. 

Europa står for 69 prosent av den globale vindkraftkapasiteten, men også andre regioner er i ferd med å utvikle betydelige markeder for vindindustri.  Global Wind Energy Council anslår at i 2020 kan vindkraft stå for 16,5 av verdens elektrisitetsbehov, mens denne andelen i 2050 kan være økt til hele 34 prosent.

Ønsker du mer informasjon i forbindels med at du skal bygge nytt, rehabilitere eller om andre punktvarmeløsninger kan du klikke her:

Bygge nytt

Rehabilitering

Kamin/peis