Tekst og foto: Vigdis Askjem Dahl

Øverst i Numedal ligger Nore og Uvdal, ved begynnelsen på Norges fjerde lengste vassdrag, Numedalslågen. Lågen strekker seg hele 356 kilometer, gjennom fylkene Buskerud, Vestfold og Hordaland og har et totalt nedbørsfelt på cirka 5.600 kvadratkilometer. Den har et årlig middelavløp på cirka 3.800 millioner kubikkmeter vann, og av dette utnyttes cirka 3.200 millioner til kraftproduksjon.

I årtier har kraftkommunen Nore og Uvdal hatt tradisjon for å bruke elkraft fra egne konsesjonsrettigheter til offentlige bygg. Men da kommunens politikere skulle gjøre viktige beslutninger i forbindelse med bygging av et nytt omsorgssenter, kom miljøet i fokus. De ville se på alternative fyringsformer.

-Politikerne løftet blikket utenfor egne kommunegrenser og tenkte globalt, forteller Steinar Bergerud ved teknisk avdeling.

Store strømforbrukere

For det er faktisk slik at fordelingen mellom elektrisitet og annen energi er annerledes i Norge enn i mange andre land. Det er et relativt høyt energibruk i forhold til gjennomsnittet i Europa, noe som skyldes tildels en kraftkrevende industriaktivitet. Resultatet er at landet klarer ikke lenger å være selvforsynt på elektrisitet fra vannkraft, men må importere elektrisitet. Årlig importeres det 9 TWh, i hovedsak kullbasert kraft. Det vil si at i et normalår varmes 450.000 norske eneboliger opp med kullkraft.

Sammenlignet med CO2-utslipp fra et kullkraftverk, så er de utslippene fra kraftindustrien i fjellbygda Nore og Uvdal som rene fjellufta å regne. Nore og Uvdals bidrag til verdens klimatrusler ble derfor å redusere elkraftforbruket hos seg selv, slik at importert kullkraft til Norge kan reduseres. 

-Man hadde fokus globalt og handlet lokalt, sier Steinar Bergerud ved teknisk avdeling.

Kortreist kraft

I dag holdes unge som eldre i Nore og Uvdal kommune varme på hovedsakelig biobrensel, eller trepellets. Selv da gradestokken kryper langt under ti grader, noe den ofte kan gjøre på vinterstid, så er det ingen fare for å fryse. Da benyttes olje som tilleggsenergi. Fra fyrrommet distribueres varmt vann til radiatorer, som gulvvarme og forvarming til varmtvannsberedere til nye Bergtun omsorgssenter, Rødberg barne- og ungdomsskole og Rødberghallen, med svømmehall, idrettshall og bibliotek.

I tilknytning til fyringsanlegget har man to pelletstanker på drøyt 40 kubikk hver seg. I fyrrommet står en brenner som blir matet med de tørre trebitene, som kan forveksles med små dyrelorter. Deretter fordeles energien til kommunens bygninger.

 Geir Olav Bråten, vaktmester i Nore og Uvdal kommune, forteller at trepellets produseres i nabokommunen Hol i Hallingdal.  

Klimatrusler med hva?

-Anlegget er helautomatisert, driftssikkert og lettvint å vedlikeholde. Jevnlig får vi biobrensel fra en leverandør i nabokommunen Hol kommune i Hallingdal, sier vaktmester Geir Olav Bråten, fornøyd.

-Dette har også vært økonomisk riktig for kommunen, sier Bergerud, som ikke har forståelse for at regjeringen Stoltenberg II kan vurdere å foreslå forbud av olje som topplast i offentlige bygninger. Han mener man først må ta stilling til hvilke energibærere som utgjør store klimatrusler.

-Er det atomkraft, kullkraft, vannkraft, olje eller biobrensel? spør han, og forteller at kommunen er i henhold til Plan- og bygningsloven forpliktet til å forsyne mer enn 40 prosent av varmebehovet med fornybarenergi.

-Med kombinasjonsløsningen har Nore og Uvdal kommune valgt et meget miljøvennlig alternativ, avslutter Bergerud.