Mette Breder har nylig investert i ny oljetank, og er trygg på at det ikke er fare for oljelekkasje derfra. I tillegg har oljekjelen fått ny brenner, anlegget har nattsenkingsmuligheter og radiatorene til det vannbårne anlegget har fått nye ventiler. Oljekjelen forvarmer også varmtvannet, noe som gir lavere strømutgifter i den perioden oljefyren er på. 

-Alt i alt har dette blitt en stor utgift, men sammenlignet med andre alternative energikilder, så har jeg fått et driftssikkert og et mer miljøvennlig anlegg. Dessuten så har fyringskostnadene blitt noe redusert, sier hun fornøyd.

Breder bor alene i en 150 kvadratmeter stor leilighet fordelt på to plan og har også en utleieenhet i barndomshjemmet på Nordberg. Huset ble bygd i 1938, og Breder forteller at i mange år fyrte foreldrene kun med koks. Koksovnen ble skiftet ut i 1970 med et oljefyringsanlegg, som var veldig tidsriktig da. Som tilleggsvarme har hun noe elektrisk og vedfyring i stuens peis.

Da hun fikk krav om at den snart 40 år gamle oljetanken måtte sjekkes for eventuelle hull, begynte Breder å undersøke ulike fyringsalternativ og kostnader forbundet til installasjon og drift.

Omfattende ombygging

I ett års tid var hun på utkikk etter alternative anlegg og andre energikilder enn fyringsolje. Hun gikk på boligmesser, fikk rådgivning fra Oslo kommune, søkte på internett og leste om temaet.

-Jeg vurderte å få montert en innsats i den åpne peisen i kombinasjon med elektrisitet. Konsekvensen av dette var at jeg måtte rive den gamle peisen og bygge ny, og å skifte ut alle radiatorene med panelovner, sier Breder. 

Hun vurderte også installasjon av varmepumpe med jordvarmeanlegg. Selv med regjeringens refusjonsordning, så ville kostnadene beløpe seg til nærmere 300.000 kroner. Begge alternativene ble altfor kostbart og omfattende.

Varmepumpe luft til luft ble også vurdert, men funnet uhensiktsmessig fordi Breder har behov for et oppvarmingsanlegg som kan betjene begge boenhetene, slik oljefyringsanlegget gjør.

-Jeg er alene om alle utgifter, og må også tenke økonomi oppi dette. Hvis regjeringen vil ha oljefyrene vekk, så må de tilby gode alternative løsninger, som eksempelvis rimelig fjernvarme eller bedre støtteordninger, sier Breder.

Verdifullt anlegg

Ifølge Norsk Bioenergiforening finnes det om lag 16.000 oljefyrer i Oslo. Generalsekretær i Norsk Petroleumsinstitutt, Inger-Lise Nøstvik, synes det er flott at Mette Breder valgte å modernisere oljefyringsanlegget og beholde det vannbårne varmeanlegget. Dette er nemlig fremtidens varmeløsninger, men med andre hovedenergikilder. Fyringsanlegget kan enkelt bygges om eller kombineres med fornybare energikilder som biopellets, solvarme eller jordvarme.

-Regjeringen må ikke skremme folk til å kaste ut oljefyren uten å erstatte den med fornybar varme. Mange vil da gå over til strøm som hovedoppvarming, noe som er uheldig både for forsyningssikkerheten og miljøet. Slik vil vi miste mulighetene til å utnytte den fleksibiliteten som oljefyren med vannbåren varme har, sier Inger-Lise Nøstvik.

Dette mener Norsk Petroleumsinstitutt:

• Regjeringen gjør for lite å unngå at folk går fra oljefyr til klimafiendtlige panelovner som oppvarmingskilde.

• Den foreslåtte tilskuddsordningen for husholdninger bør både gjelde konvertering fra oljefyr til fornybar varme og fra elektrisitet til fornybar varme.

• Regjeringen bør stramme inn på de omfattende fritaksordningene for avgift på strøm, slik at dette blir likebehandlet med avgift på fyringsolje.