Tekst og foto: Vigdis Askjem Dahl

 

NP-borgen uskole asker kommune 021-Synker kulda til mer enn cirka ti minusgrader trenger vi ekstravarme fra oljefyren. I tillegg brukes den for å få en jevn temperatur i bygningene i overgangsperiodene på vår og høst, sier enøkansvarlig Lars Lunde i Asker kommune.

I utgangspunktet varmes den 6.000 kvadratmeter store bygningsmassen opp av jordvarme. Det utveksles energi mot fjellgrunnen som videreutnyttes i en varmepumpe som produserer varmt vann. Varmtvannet føres deretter gjennom et lukket vannbårent anlegg til skolens veggmonterte radiatorer, og i enkelte rom gulvvarme. Jordvarmen brukes også til foroppvarming av ventilasjonsluft og varmtvann, blant annet dusjvann. I tillegg nyttegjøres varmen fra avtrekksluft, som ved hjelp av en varmeveksler tilbakeføres til tilluftsoppvarmingen. 

 

 

TA AV DEG PÅ BENA: Fyrrommet ved Borgen ungdomsskole i Asker kommune er gullende rent.  

 

 

Best i klassen

Borgen ungdomsskole ble bygd i 1970, men hadde etter hvert behov for fornying. Det ble satt ned strategier for energi- og ressurssparing, og man hadde blant annet fokus på dagslys, naturlige drivkrefter, varmepumpe og arealeffektivitet. Ved nyttår 2004 var nye Borgen ungdomsskole innflyttingsklart med 4.000 kvadratmeter rehabilitert og 2.000 kvadratmeter nytt areal.

NP-borgen uskole asker kommune 076Resultatet gav internasjonal oppmerksomhet for en unik miljøprofil og skolen ble demonstrasjonsbygg i EUs rammeprogram Eco-buildings. I prosjektet Bringing Retrofit Innovation to Application in Public Buildings (BRITA-prosjektet), er hensikten er å skape en møteplass for utvikling og demonstrasjon av miljøvennlige bygninger. Det overordnete målet for demonstrasjonsbyggene er å halvere behovet for kjøpt energi til oppvarming, kjøling, ventilasjon, varmt tappevann og belysning. Videre skal inneklima og komfort i bygningene forbedres.

-Asker kommune er blitt blant de beste når vi snakker om energibruk per kvadratmeter bygg, forteller Lunde.

 

 NP-borgen uskole asker kommune 016

FYRKJELER: Borgen ungdomsskole har to fyrkjeler med fyringsolje. Servicetekniker Torbjørn Dahle i Jarotech as har service en gang i året. Han er imponert.

 

 

 

 

 

 

Fantastiske fyrkjeler

Servicetekniker Torbjørn Dahle i Jarotech as er enig i at løsningen og systemet er bra.

-Grønnere kan det ikke bli, sier han.

NP-borgen uskole asker kommune 030Dahle er på sin årlige servicetur til Borgen ungdomsskole hvor han blant annet skal trimme anlegget for et minimert CO2-utslipp. Han mener at vi nå befinner oss i fyrkjelers revolusjonstid, hvor varmeeffekten stadig blir bedre, og oljeforbruket og utslipp av klimagassen CO2 og svevestøv nærmer seg null.

-Ved store bygninger, som Borgen ungdomsskole, er man nødt til å ha en driftssikker energiforsyning. Inntil det utvikles mer miljøvennlige og samfunnsøkonomiske alternativer, så er fornybar energi, som jordvarme, kombinert med fyringsolje det mest driftssikre og miljøvennlige, sier Dahle.

-Anlegget er fullstendig automatisert. Min jobb består hovedsakelig i å sjekke pc og at alt ser normalt ut i fyrrommet, sier driftsoperatør Sven Askelund.  

Fakta om klimapolitikk og fyring:

Regjeringen Stoltenberg II foreslår i sin melding om norsk klimapolitikk å forby installasjon av oljekjeler i nye bygninger fra 2009. Norsk Petroleumsinstitutt (NP) mener at de eksisterende oljefyringsanleggene er viktige brobyggere inn i fremtidens energisamfunn og bør heller vedlikeholdes og oppgraderes. Varmebransjen tilbyr allerede i dag flere miljøvennlige alternativer for oljefyringsanlegg, som sol- og jordvarme i kombinasjon med fyringsolje, elektrisitet, pellets og ulike former for energisparing. Å forby oljekjeler vil tvinge forbrukerne til å bruke mer elektrisitet. I og med at Norge ikke lenger er selvforsynt med vannkraft, importeres det årlig 9 TWh, i hovedsak kullbasert kraft. Det vil si at i et normalår varmes 450.000 norske eneboliger opp med kullkraft.

Sammenlignet med elektrisitet fra kullkraftverk så vil oljefyring redusere CO2-utslippene med 70 prosent. Regjeringen bør derfor heller påby vannbåren varme i alle nye bygg. Disse systemene er fleksible og kan nyttegjøre alle typer energibærere. Kilde: Norsk Petrouleumsinstitutt