-Synker kulda til mer enn cirka ti minusgrader trenger vi ekstravarme fra oljefyren. I tillegg brukes den for å få en jevn temperatur i bygningene i overgangsperiodene på vår og høst, sier enøkansvarlig Lars Lunde i Asker kommune.

I utgangspunktet varmes den 6.000 kvadratmeter store bygningsmassen opp av jordvarme. Det utveksles energi mot fjellgrunnen som videreutnyttes i en varmepumpe som produserer varmt vann. Varmtvannet føres deretter gjennom et lukket vannbårent anlegg til skolens veggmonterte radiatorer, og i enkelte rom gulvvarme. Jordvarmen brukes også til foroppvarming av ventilasjonsluft og varmtvann, blant annet dusjvann. I tillegg nyttegjøres varmen fra avtrekksluft, som ved hjelp av en varmeveksler tilbakeføres til tilluftsoppvarmingen. 

TA AV DEG PÅ BENA: Fyrrommet ved Borgen ungdomsskole i Asker kommune er gullende rent.  

Best i klassen

Borgen ungdomsskole ble bygd i 1970, men hadde etter hvert behov for fornying. Det ble satt ned strategier for energi- og ressurssparing, og man hadde blant annet fokus på dagslys, naturlige drivkrefter, varmepumpe og arealeffektivitet. Ved nyttår 2004 var nye Borgen ungdomsskole innflyttingsklart med 4.000 kvadratmeter rehabilitert og 2.000 kvadratmeter nytt areal.

Resultatet gav internasjonal oppmerksomhet for en unik miljøprofil og skolen ble demonstrasjonsbygg i EUs rammeprogram Eco-buildings. I prosjektet Bringing Retrofit Innovation to Application in Public Buildings (BRITA-prosjektet), er hensikten er å skape en møteplass for utvikling og demonstrasjon av miljøvennlige bygninger. Det overordnete målet for demonstrasjonsbyggene er å halvere behovet for kjøpt energi til oppvarming, kjøling, ventilasjon, varmt tappevann og belysning. Videre skal inneklima og komfort i bygningene forbedres.

-Asker kommune er blitt blant de beste når vi snakker om energibruk per kvadratmeter bygg, forteller Lunde.

FYRKJELER: Borgen ungdomsskole har to fyrkjeler med fyringsolje. Servicetekniker Torbjørn Dahle i Jarotech as har service en gang i året. Han er imponert.

Fantastiske fyrkjeler

Servicetekniker Torbjørn Dahle i Jarotech as er enig i at løsningen og systemet er bra.

-Grønnere kan det ikke bli, sier han.

Dahle er på sin årlige servicetur til Borgen ungdomsskole hvor han blant annet skal trimme anlegget for et minimert CO2-utslipp. Han mener at vi nå befinner oss i fyrkjelers revolusjonstid, hvor varmeeffekten stadig blir bedre, og oljeforbruket og utslipp av klimagassen CO2 og svevestøv nærmer seg null.

-Ved store bygninger, som Borgen ungdomsskole, er man nødt til å ha en driftssikker energiforsyning. Inntil det utvikles mer miljøvennlige og samfunnsøkonomiske alternativer, så er fornybar energi, som jordvarme, kombinert med fyringsolje det mest driftssikre og miljøvennlige, sier Dahle.

-Anlegget er fullstendig automatisert. Min jobb består hovedsakelig i å sjekke pc og at alt ser normalt ut i fyrrommet, sier driftsoperatør Sven Askelund.  

Fakta om klimapolitikk og fyring:

Regjeringen Stoltenberg II foreslår i sin melding om norsk klimapolitikk å forby installasjon av oljekjeler i nye bygninger fra 2009. Norsk Petroleumsinstitutt (NP) mener at de eksisterende oljefyringsanleggene er viktige brobyggere inn i fremtidens energisamfunn og bør heller vedlikeholdes og oppgraderes. Varmebransjen tilbyr allerede i dag flere miljøvennlige alternativer for oljefyringsanlegg, som sol- og jordvarme i kombinasjon med fyringsolje, elektrisitet, pellets og ulike former for energisparing. Å forby oljekjeler vil tvinge forbrukerne til å bruke mer elektrisitet. I og med at Norge ikke lenger er selvforsynt med vannkraft, importeres det årlig 9 TWh, i hovedsak kullbasert kraft. Det vil si at i et normalår varmes 450.000 norske eneboliger opp med kullkraft.

Sammenlignet med elektrisitet fra kullkraftverk så vil oljefyring redusere CO2-utslippene med 70 prosent. Regjeringen bør derfor heller påby vannbåren varme i alle nye bygg. Disse systemene er fleksible og kan nyttegjøre alle typer energibærere. Kilde: Norsk Petrouleumsinstitutt