Tekst og foto: Vigdis Askjem Dahl

 

Det sier Bjørn Tveter, selvstendig næringsdrivende og rørlegger på Årnes i Akershus. Etter 40 år i bransjen har han også fulgt utviklingen, fra lovprisning til forbannelse av oljefyren. Den er i dag ansett som en syndebukk når det gjelder CO2-utslipp.

 NP bjorn tveter 017Verdifullt annlegg

-Skulle jeg bygd nytt hus i dag, hadde jeg nok valgt samme løsning, men ville tatt i bruk en mer miljøvennlig og kostnadseffektiv energikilde enn kun fyringsolje, sier Tveter, nysgjerrig av natur og ønsker å ligge i forkant av utviklingen. På den måten kan han også gi de beste anbefalinger til sine kunder i hjemkommunen Nes.

Da hans egen oljekjel begynte å tikke ut på dato for noen år siden, vurderte han flere alternative løsninger. Han fant fort ut at det eksisterende vannbårne anlegget fra 1971 var gull verd.

NP bjorn tveter 042Funksjonelt

Tveter skiftet først oljekjelen i år 2000, til en moderne og med langt bedre virkningskraft og utslipp enn forgjengeren. Han hadde også bestemt seg for å installere en varmepumpe. Den ble montert i carporten, og koblet det til fyringsanlegget, hvor vannet distribueres til radiatorer og som gulvvarme rundt i hele huset.

 

Varmepumpen fungerer motsatt av et kjøleskap, fordi en varmepumpe trekker kjølig luft inn som avgis som varme på den andre siden. Hos Tveter er varmepumpen direkte koblet til husets vannbårne anlegg som hovedenergikilde. Fyringsolje brukes de dagene det er så kaldt utendørs at varmepumpen ikke har kapasitet til å varme opp eneboligen.

Flere og flere

-Ikke har jeg bare redusert fyringskostnadene med cirka titusen kroner i året. Anlegget er også mer miljøvennlig med en moderne oljekjel og varmepumpe, sier Tveter fornøyd.

I tidligere tider forbrukte han cirka 3.000 liter fyringsolje og bortimot 30.000 kwH i året. Det er redusert til henholdsvis 250 liter fyringsolje og 11.000 kwH strøm i året, i hovedsak til varmepumpen og elektrisk lys.

-Vannbåren varme velges i dag til 45 prosent av nye eneboliger i Norge. Dette henger trolig sammen med fleksibilitet til å velge energikilder. Med vannbåren varme kan man varme opp huset med varmepumpe, elkjele, vedkjele, pelletskjele, gasskjele eller oljekjele. Dessuten er man garantert god varmekomfort, et sunt inneklima, miljøvennlighet og det gir arkitektonisk frihet, sier administrerende i CTC Ferrofil, direktør Thore Sydtangen.

Hva vet du om varmepumper?

Det finnes mange forskjellige varmepumpetyper. Disse er de mest vanlige:

Uteluft varmepumpe (luft til luft)

Uteluft varmepumpe (luft til vann)

Avtrekksvarmepumpe

Berg- eller grunnvannsvarmepumpe

Jordvarmepumpe

Sjøvannsvarmepumpe

 

En varmepumpe består prinsipielt av fire hovedkomponenter, fordamper, kompressor, kondensator (gasskjøler for CO2) og strupeventil. Dette ligger i rørkrets og danner et hermetisk lukket prosessanlegg. I rørkretsen sirkulerer det et arbeidsmedium som har til oppgave å ta opp varme ved lav temperatur fra varmekilden, og avgi denne varmemengden ved en høyere temperatur til varmeforbruker, altså motsatt effekt av et kjøleskap.

Varmepumpen kan hente varme fra jord, fjell, grunnvann, sjøvann, elver og innsjøer, avløpsvann, spillvann/kloakk, uteluft og avtrekksluft (ventilasjonsluft). Med en varmepumpe reduseres varmekostnadene med 50 til 75 prosent fordi man utnytter varmen i naturen. Varmepumper kan også gi muligheter for kjøling. Kilder: www.byggemiljo.no og www.enova.no.