|
Tekst og foto: Vigdis Askjem Dahl
Det sier Bjørn Tveter, selvstendig
næringsdrivende og rørlegger på Årnes i Akershus. Etter 40 år i bransjen har
han også fulgt utviklingen, fra lovprisning til forbannelse av oljefyren. Den
er i dag ansett som en syndebukk når det gjelder CO2-utslipp.
Verdifullt annlegg
-Skulle jeg bygd nytt hus i dag,
hadde jeg nok valgt samme løsning, men ville tatt i bruk en mer miljøvennlig og
kostnadseffektiv energikilde enn kun fyringsolje, sier Tveter, nysgjerrig av
natur og ønsker å ligge i forkant av utviklingen. På den måten kan han også gi
de beste anbefalinger til sine kunder i hjemkommunen Nes.
Da hans egen oljekjel begynte å
tikke ut på dato for noen år siden, vurderte han flere alternative løsninger.
Han fant fort ut at det eksisterende vannbårne anlegget fra 1971 var gull verd.
Funksjonelt
Tveter skiftet først oljekjelen i
år 2000, til en moderne og med langt bedre virkningskraft og utslipp enn forgjengeren.
Han hadde også bestemt seg for å installere en varmepumpe. Den ble montert i carporten,
og koblet det til fyringsanlegget, hvor vannet distribueres til radiatorer og
som gulvvarme rundt i hele huset.
Varmepumpen fungerer motsatt av et
kjøleskap, fordi en varmepumpe trekker kjølig luft inn som avgis som varme på
den andre siden. Hos Tveter er varmepumpen direkte koblet til husets vannbårne
anlegg som hovedenergikilde. Fyringsolje brukes de dagene det er så kaldt utendørs
at varmepumpen ikke har kapasitet til å varme opp eneboligen.
Flere og flere
-Ikke har jeg bare redusert
fyringskostnadene med cirka titusen kroner i året. Anlegget er også mer miljøvennlig
med en moderne oljekjel og varmepumpe, sier Tveter fornøyd.
I tidligere tider forbrukte han
cirka 3.000 liter fyringsolje og bortimot 30.000 kwH i året. Det er redusert
til henholdsvis 250 liter fyringsolje og 11.000 kwH strøm i året, i hovedsak
til varmepumpen og elektrisk lys.
-Vannbåren varme velges i dag til 45 prosent av nye eneboliger i Norge.
Dette henger trolig sammen med fleksibilitet til å velge energikilder. Med
vannbåren varme kan man varme opp huset med varmepumpe, elkjele, vedkjele,
pelletskjele, gasskjele eller oljekjele. Dessuten er man garantert god
varmekomfort, et sunt inneklima, miljøvennlighet og det gir arkitektonisk
frihet, sier administrerende i CTC Ferrofil, direktør Thore Sydtangen.
Hva vet du om varmepumper?
Det finnes mange forskjellige varmepumpetyper. Disse er de mest vanlige:
Uteluft varmepumpe (luft til luft)
Uteluft varmepumpe (luft til vann)
Avtrekksvarmepumpe
Berg- eller grunnvannsvarmepumpe
Jordvarmepumpe
Sjøvannsvarmepumpe
En varmepumpe består prinsipielt av
fire hovedkomponenter, fordamper, kompressor, kondensator (gasskjøler for CO2)
og strupeventil. Dette ligger i rørkrets og danner et hermetisk lukket
prosessanlegg. I rørkretsen sirkulerer det et arbeidsmedium som har til oppgave
å ta opp varme ved lav temperatur fra varmekilden, og avgi denne varmemengden
ved en høyere temperatur til varmeforbruker, altså motsatt effekt av et
kjøleskap.
Varmepumpen kan hente varme fra
jord, fjell, grunnvann, sjøvann, elver og innsjøer, avløpsvann,
spillvann/kloakk, uteluft og avtrekksluft (ventilasjonsluft). Med en varmepumpe
reduseres varmekostnadene med 50 til 75 prosent fordi man utnytter varmen i
naturen. Varmepumper kan også gi muligheter for kjøling. Kilder: www.byggemiljo.no og www.enova.no.
|