Tekst og foto: Vigdis Askjem Dahl

-Det finnes ikke bedre, sier Arild i fyr og flamme og viser vei til varmekilden Atmos. Hun står i kjelleren, fremdeles god og varm etter gårsdagens tenning.

Vanligvis tar Arild turen ned en gang hver ettermiddag. Da fyller han magasinet med en bør halvmeter lange vedkubber, fyrer opp, og går opp i stuen. Der kan han kan nyte kaffe og kveldsro i 21 graders behagelig inneklima.

-Alt er automatisert. Jeg kan justere temperaturen her, sier Arild og viser styringsenheten på stueveggen.

Riktig før er feil i dag

Da Arild skulle bygge enebolig midt på 70-tallet, vurderte han egentlig ikke noe annen varmekilde enn et oljefyringsanlegg og et lukket vannbårent anlegg. Den gang var oljeprisene rimelige og anleggene ble betraktet som miljøvennlige. I hvert fall i den grad noen i det hele tatt tenkte i de baner.

Da den gamle oljekjelen hadde sett sine beste dager på begynnelsen av århundreskiftet, viste Arild hva han ville. Han ønsket å beholde det vannbårne anlegget, men bytte hovedenergikilde, fra olje til ved. Løsningen ble da et kombinasjonsanlegg ved og med olje som spisslast. I tillegg har han en elektrokjel som reserveløsning hvis alt annet skulle gå galt. Varmen distribueres varmen som før, i det vannbårne anlegget med radiatorer og som gulvvarme i våtrom. I tillegg har Arild to varmtvannsbeholdere på til sammen fire hundre liter med dusj- og kranvann, som holder cirka 85 grader.

Når vedfyren først er tent, så holder den på varmen lenge.

Varme flere ganger

Fyringsanlegget har ført til at Arild fyrer både miljøvennlig og så godt som gratis. Oljetanken har han ikke fylt siden 2000, og de årlige strømutgiftene beløper seg i dag til cirka 5.000 kroner. For en enebolig i året!

-Ved er det nok av, sier Arild, som også har investert i en vedmaskin. Hittil har han fått all veden gratis, men har selv tatt jobben i skauen, og hogget, klyvd og båret.

-Ved varmer mange ganger, sier han, og mener at selv om han hadde måttet betale for den, så ville det vært en lønnsom investering.

-Fyringsfornyelsen kostet cirka 100.000 kroner og har allerede betalt seg, mener Arild.

Atmos har et stort vedmagasin, er rentbrennende og en virkningsgrad på cirka 90 prosent. Den er ustyrt med sugevifte og røkgasstermostat og er helautomatisert. Den nye oljekjelen er også rentbrennende, og Arild mener at et mer fleksibelt, effektivt, driftssikkert renslig og miljøvennlig fyringsanlegg kan han ikke få tak i.

-Til og med feieren har nesten ikke noe her å gjøre lenger. Pipa er så å si helt ren, sier Arild.

Fakta om vedfyring

I Norge har vi varmet opp boliger med ved i flere hundre år. I dag har cirka 25 prosent av alle husstander vedfyring som viktigste oppvarmingskilde. Andelen har økt de siste årene. Ved direkte oppvarming i ovner og peiser benyttes vanligvis ved. Bruk av flis, pellets og briketter brukes som regel til sentraloppvarming.

Selv om forbrenning av biomasse, eller ved, gir utslipp av CO₂, regner man ikke med at bioenergi gir økte CO₂-utslipp. Det skyldes at biomasse inngår i plantenes kretsløp. Blir ikke biomassen forbrent, vil den råtne og på sikt gi like store utslipp av CO₂ som om den brennes. I verste fall kan biomassen råtne uten tilgang på oksygen. Da dannes metan (CH₄) som har mange ganger større drivstoffeffekt enn CO₂. Kilde: Enova