|
Tekst og foto: Vigdis Askjem Dahl
-Det finnes ikke bedre, sier Arild i fyr og flamme og
viser vei til varmekilden Atmos. Hun står i kjelleren, fremdeles god og varm
etter gårsdagens tenning.
Vanligvis tar Arild turen ned en gang hver ettermiddag. Da
fyller han magasinet med en bør halvmeter lange vedkubber, fyrer opp, og går
opp i stuen. Der kan han kan nyte kaffe og kveldsro i 21 graders behagelig inneklima.
-Alt er automatisert. Jeg kan justere temperaturen her,
sier Arild og viser styringsenheten på stueveggen.
Riktig før er feil i dag
Da Arild skulle bygge enebolig midt
på 70-tallet, vurderte han egentlig ikke noe annen varmekilde enn et
oljefyringsanlegg og et lukket vannbårent anlegg. Den gang var oljeprisene
rimelige og anleggene ble betraktet som miljøvennlige. I hvert fall i den grad
noen i det hele tatt tenkte i de baner.
Da den gamle oljekjelen hadde sett
sine beste dager på begynnelsen av århundreskiftet, viste Arild hva han ville.
Han ønsket å beholde det vannbårne anlegget, men bytte hovedenergikilde, fra
olje til ved. Løsningen ble da et kombinasjonsanlegg ved og med olje som
spisslast. I tillegg har han en elektrokjel som reserveløsning hvis alt annet
skulle gå galt. Varmen distribueres varmen som før, i det vannbårne anlegget med
radiatorer og som gulvvarme i våtrom. I tillegg har Arild to
varmtvannsbeholdere på til sammen fire hundre liter med dusj- og kranvann, som
holder cirka 85 grader.
Når vedfyren først er
tent, så holder den på varmen lenge.
Varme flere ganger
Fyringsanlegget har ført til at
Arild fyrer både miljøvennlig og så godt som gratis. Oljetanken har han ikke
fylt siden 2000, og de årlige strømutgiftene beløper seg i dag til cirka 5.000 kroner.
For en enebolig i året!
-Ved er det nok av, sier Arild, som
også har investert i en vedmaskin. Hittil har han fått all veden gratis, men
har selv tatt jobben i skauen, og hogget, klyvd og båret.
-Ved varmer mange ganger, sier han,
og mener at selv om han hadde måttet betale for den, så ville det vært en lønnsom
investering.
-Fyringsfornyelsen kostet cirka
100.000 kroner og har allerede betalt seg, mener Arild.
Atmos har et stort vedmagasin, er
rentbrennende og en virkningsgrad på cirka 90 prosent. Den er ustyrt med
sugevifte og røkgasstermostat og er helautomatisert. Den nye oljekjelen er også
rentbrennende, og Arild mener at et mer fleksibelt, effektivt, driftssikkert renslig
og miljøvennlig fyringsanlegg kan han ikke få tak i.
-Til og med feieren har nesten ikke noe her å gjøre
lenger. Pipa er så å si helt ren, sier Arild.
Fakta om vedfyring
I Norge har vi varmet opp boliger med ved i
flere hundre år. I dag har cirka 25 prosent av alle husstander vedfyring som
viktigste oppvarmingskilde. Andelen har økt de siste årene. Ved direkte
oppvarming i ovner og peiser benyttes vanligvis ved. Bruk av flis, pellets og
briketter brukes som regel til sentraloppvarming.
Selv om forbrenning
av biomasse, eller ved, gir utslipp av CO2, regner man ikke med at
bioenergi gir økte CO2-utslipp. Det skyldes at biomasse inngår i
plantenes kretsløp. Blir ikke biomassen forbrent, vil den råtne og på sikt gi
like store utslipp av CO2 som om den brennes. I verste fall kan
biomassen råtne uten tilgang på oksygen. Da dannes metan (CH4) som har
mange ganger større drivstoffeffekt enn CO2. Kilde: Enova
|